"Hun ser i veggen, veggen er en skog, en skog som er presset flat og satt under et tak og over et gulv. Noe lever inne i den veggen. Noe som vil ut."
- Fra side 5 i "I morgen forsvinner jeg litt til" av Laila Sognnæs Østhagen
"Han hadde fått Linda til å kopiere sakspapirer og resten av kvelden tilbrakte han med å gå gjennom alt de hadde om mordene på (navn) og (navn). Ikke at han regnet med å finne noe nytt, men det gav støtte til fantasien. Innimellom kikket han bort på telefonen og lurte på hvor lenge han ville orke å vente før han ringte henne. (Navn)-saken var hovedsak også i Kveldsnytt. Ved midnatt la han seg. Klokken ett stod han opp, trakk ut telefonkontakten og satte apparatet i kjøleskapet. Klokken tre sovnet han"